Målesystem for livskvalitet

Mange er opptatt av det gode, varme ordet livskvalitet, og det er vel like mange som etterlyser en målestokk for dette uklare begrepet, og som beklager at vi ikke har det. Kanskje vi bare burde være glade for denne mangelen, for så står det enhver fritt å prøve å gi en forklaring, vi kan kanskje til og med klare å overbevise noen som synes at deres liv er tomt og fattig om at de har det ganske bra. Det er jo f. eks. spørsmål om hvem man skal sammenligne seg med. Vi kan tilpasse vår forklaring til den enkelte eller akkurat det publikum vi har, og da helst slik at det blir positivt og våre tilhørere kan se lysere på livet. Da har vi «en misjon» i samfunnet, og det kan gjøre livet lysere også for oss selv.

Ut fra mitt ståsted kom det ganske overraskende å få vite denne sommeren at vi faktisk HAR en målestokk for livskvalitet, ja at det til og med skal finnes flere målesystemer. På Nordisk Sommarvecka för Vuxendöva, som ble avviklet i Härnösand første uke i juli, forelestehörselvårdsläkare Ulrik Schmidt, og legen omtalte bl.a. et målesystem for livskvalitet: Qualy! – Det trengs et slikt målesystem for å finne ut hvordan livskvaliteten kan forbedres i forhold til kostnader. Hvor mye øker livskvaliteten ved at tunghørte får høreapparat, og hva koster det? Hvor mye øker livskvaliteten ved at døvblitte (vuxendöva) får cochlea-implantat, og hva koster det? Osv. Prisen for den forbedringen som består i å skaffe en tunghørt høreapparat er satt til kr 80.000, og det regnes som billig. Å forbedre en persons livskvalitet ved at samfunnet satser kr 500.000 på tiltak, regnes som akseptabelt (i Sverige), mens å satse en million på en enkelt person, regnes som dyrt.

Denne legen var mest opptatt av de eldres situasjon, og særlig av de mange eldre som får nedsatt hørsel og dermed redusert kontakt med omgivelsene. Kontakt med medmennesker; familie, venner, naboer, folk vi treffer der vi befinner oss og ferdes, er meget viktig for livskvaliteten. Derfor må velferdssamfunnet satse – bruke penger og menneskelige ressurser – på tiltak som kan opprettholde/bedre livskvaliteten hos dem som f.eks. trues av tiltakende isolasjon. Det gjelder naturligvis også for yngre folk, men vanligvis er det de eldre som merker synkende quali-verdier, for til slutt å ende på 0 – null qualy = død.

Målet er selvfølgelig at vi skal føle oss vel, være fornøyd. God helse er viktig, og de fleste av oss kan gjøre mye for egen helse: Fornuftig levemåte, sunne kostvaner, regelmessig mosjon – det er noen av nøkkelordene, og de koster egentlig ingenting. Svekket syn og hørsel krever utgifter. Sykdom, invaliditet, behov for medisiner o.a. kan kreve store utgifter, og som samfunnet må bære. Helsevesenet er kostbart, eldreomsorgen er kostbar, men det er uverdig når samfunnet sier at dette har vi ikke råd til. I et rikt land som vårt bør alle ha rett til en viss standard når det gjelder livskvalitet, og da kan det være behov for et målesystem.

Jeg må av og til tenke tilbake til et nordisk døveprestmøte i den finske byen Jyvãskylä. Der hadde jeg en spesiell oppgave, nemlig å gjennomgå en lang liste med vanlige ord brukt i gudstjenester og ved kirkelige handlinger. Denne listen var på forhånd behandlet av det norske tegnspråkutvalget sammen med våre døveprester, og jeg la fram resultatet i form av de tegnene vi var blitt enige om, og med begrunnelser. Det var en spennende oppgave. – Men det som gjør at jeg av og til tenker tilbake til den dagen, er først og fremst den salmen som møtet begynte med: «Jag kan icke rãkna dem alla de prov på Guds godhet jag rõnt…» – Hvis du begynner å telle alle de bevisene du har fått på det vi kan kalle Guds godhet, så kommer du kanskje til at de er utallige, hvis du gjør ærlige forsøk, da, og kanskje du finner ut at livskvaliteten din ikke er så dårlig. Uansett, så trenger vi god oppfølging, at samfunnet holder et våkent øye med oss og kommer med tilbud om tiltak hvis/når vår livskvalitet ikke lenger har en tilfredsstillende standard «ifølge målinger».

Hørselshemmedes Landsforbund har hatt en meget nøye gjennomgang av sine vedtekter i år. Jeg bidro med et par innspill, og jeg foreslo at det skulle tas inn i formålsparagrafen at HLF skal arbeide for bedring av hørselshemmedes livskvalitet. Til min glede ble dette vedtatt, men det er jo egentlig selvsagt at denne interesseorganisasjonen driver slik virksomhet, ja, at det er selve grunnlaget for organisasjonen. Med qualy-metoden som et nytt verktøy blir det forhåpentlig enklere å finne ut hvordan det står til i medlemsflokken, og å arbeide for at det blir satt inn nødvendige tiltak der det er behov for det…

Read More