Vi får flere og flere ”dager” som skal feires eller markeres. I år fikk jeg program for ”Logopediens dag”, som skulle markeres på Statped Vest i Bergen to dager før den internasjonale kvinnedagen. Det var et program som appellerte til min nysgjerrighet. Jeg avtalte at jeg skulle ha en stand der,
og jeg bestilte NMT-tolk for å kunne følge to av foredragene.
Det er altså Statped Vests avdeling for logopedi som står for arrangementet på kurssenteret på Paradis (Eikelund kompetansesenter). I det største kursrommet finner jeg et bord som er merket Bergen Døvesenter. Det er greit, for jeg har med meg brosjyrer med informasjon om senteret, men jeg har også mye annet, så jeg får et ekstra bord. Siri Grieg, mangeårig logoped på Hunstad skole, er full av godvilje, og det er hun som styrer det meste her.
Det er mange utstillere. Min er veldig blandet. Jeg presenterer Norsk Døvehistorisk Selskap,
CI-utvalget og likemanns-virksomheten i HLF, ”Startpakken” for CI-opererte, som er produsert på Briskeby, Barnas tegn-ordbok med Sigrid Holms festlige illustrasjoner, og det er anledning til å
kjøpe ”krigs-boken” min. På min høyre side er det en dame med stand om stamming.
På min venstre side har jeg Cochleaklubben, den landsomfattende foreningen av foreldre til CI-opererte barn, og bortenfor ham sitter min kompis i CI-utvalget Otto Øksnes med materiell for Bergen Hørselslag.
– Vet du om noen døve som stammer? – spør jeg damen på min høyre side.
– Nei. – Hun rister ettertenksomt på hodet.
– Men døve kan jo stamme på tegnspråket, sier jeg. Og jeg demonstrerer med noen stakkato tegn. Hun ser overrasket på meg, og når Siri akkurat kommer forbi, tar damen opp dette temaet med henne. Siri mener at jo, det er mulig.
Jeg tenker tilbake på en gang døveprosten holdt gudstjeneste i Bergen. Det må ha vært i julen,
for han sang den julesangen hvor et vers begynner slik:
Engler små, som på Guds bud
synger julen inn og ut,
synger søtt hvor vi kun stammer…
og til ”stammer” brukte han tegn som om fingrene floket seg sammen. Det skulle altså være å stamme på døves måte, eller på denne måten ville døveprosten få de uvitende i menigheten til å forstå hva det er å stamme. – Jaja, det er ikke akkurat min stil…
Så tar jeg kontakt med mannen på min venstre side, som viser seg å være selve lederen i Cochleaklubben. Vi har så vidt vært i kontakt på e-post. Han forteller at han har lest min CI-historie på nettet. Det går litt tregt å snakke med ham, for han kan bare 5-10 tegn. Han har en 5 år gammel sønn med CI. De bruker ikke tegnspråk og heller ikke NMT (norsk med tegnstøtte). Gutten går i normal barnehage/førskole på hjemstedet. Det går fint!
– Men når han skal begynne på skolen, hva da?
– Han skal gå i hjemmeskolen, Smørås skole, som ligger bare 200 m fra der vi bor.
Mannen virker så trygg på at det skal gå bra med sønnen at jeg bare ønsker ham lykke til.
Jeg er jo selv ivrig tilhenger av at CI-barn skal få norsk som morsmål, og det får de ikke i en såkalt to-språklig skole basert på tegnspråk-filosofi.
Siri holder foredrag om Auditory Verbal Therapy. Et talebasert veiledningsprogram for foreldre til små barn med CI (AVT). Noen av prinsippene er å hjelpe barnet til å bruke hørselen som den primære sansen for å utvikle talespråk uten fokus på tegnspråk eller munnavlesning. Lytting og talespråk skal være en naturlig del av barnets liv. Hjelpe barnet til å kunne justere egen tale ved bruk av hørselen. Osv. Det blir også vist videoopptak av treningssituasjon.
– Dette er det mest gledelige foredraget jeg har hørt på lenge. Nå har kanskje kompetansesentrene våre endelig forstått hvilke muligheter CI gir og har tatt konsekvensen av det.
Med AVT går våre barn en lysere framtid i møte, der de kan komme til å fungere slik det er naturlig for norske nordmenn i Norge, føle seg skikkelig hjemme i det norske språket og i den norske kulturen, likeverdige med hørende!
Det er vel typisk at jeg er den eneste døve som viser interesse for dette arrangementet. Døve vil jo dessverre bare høre om tegnspråk og døvekultur. Jeg ser heller ingen lærere fra Hunstad skole, ingen fra døvekirken, ingen fra styret i Bergen Døvesenter, ingen fra Døves Media. – Det er vel ikke dette folk vil se og høre…