Mange CI-opererte har uttrykt glede over at de kan høre musikk igjen, eller kan høre den bedre enn før. Jeg har vel vært litt misunnelig, for det har vært svært lite jeg har oppfattet av musikk og sang. Jeg har lurt på om det har vært bare mangel på trening…
I høst ble jeg innkalt til hørselssentralen på Haukeland for CI-kontroll. Det var første gang jeg fikk innkalling derfra etter at jeg hadde bedt om å bli overført fra Rikshospitalet. Jeg var jo blitt operert på Rikshospitalet, men det var så tungvint å reise dit for kontroll, kostbart også, for det medførte til og med hotellopphold. Ved et CI.-treff i Bergen fikk jeg tilfeldigvis vite at jeg bare kunne be om å bli overført.
Ingeniøren på Haukeland, Kjell, er litt vanskeligere å forstå enn hans kollega på Rikshospitalet, men han fikser det raskt ved å bruke PC-en og skrive når jeg ikke oppfatter, så kommunikasjonen går greit. Jeg ønsker å få justert elektrodene, og jeg nevner at jeg er skuffet over at jeg hører musikk så dårlig. Jeg mener at det er ”de mørke lydene” som er for svake.
Kjell kontrollerer den ene elektroden etter den andre. Jeg skal si fra når lyden blir passelig høy, altså høy, men ikke så høy at det gjør vondt. Vi tar det rolig. Og jeg merker at det blir bedre. Men jeg klager over at mitt MedEl ikke har innebygget telespole, slik som de nye modellene har. Derfor kan jeg ikke dra nytte av teleslyngeanlegget vi har hjemme. Jeg har forstått det slik at vi som har den gamle typen skal få skiftet den ut. Når kan det bli?
Kjell kan dessverre ikke love utskifting av apparatet mitt med det første, kanskje sent neste år, men han gir meg en TeleMic, som kan koples til og fungere som telespole. Den kan også brukes som mikrofon. Han instruerer meg om hvordan den settes inn og brukes. Med denne skal jeg få bedre lydoppfattelse fra teleslynge.
En annen sak jeg tar opp, er at apparatet mitt så lett faller av når jeg bøyer meg. Det kan han fikse. Han varmer opp plastbøylen, tar en smal nebbetang og former bøylen så den passer bedre til øret mitt. Hvorfor har ingen opplyst at dette lar seg gjøre? Jeg har bare hørt at jeg kan få en propp i øret, og det ønsker jeg ikke.
Jeg er ganske fornøyd når jeg drar hjem, og samme kveld prøver jeg TeleMic-en til musikk på TV. Og nå får jeg betydelig mer glede av musikken, såpass at jeg kan kose meg. Det er bare så irriterende å måtte klundre med Tele-Mic-en, så det blir ikke så ofte jeg gidder å bruke den. Først klundre med å sette den inn, så klundre med å få den ut igjen. Og hvor skal jeg feste klypen?
På skjorten går det jo an, men ledningen kommer stadig iveien. Jeg finner det best å feste den i skjegget, men da synes min kone at jeg ser så dum ut…
Det er min kone som har fått installert teleslynge i huset, og det er mye enklere for henne som bruker høreapparat. Det er bare å slå på og av T-innstillingen.
Noen har tydeligvis merket seg at jeg nå er blitt i stand til å glede meg over musikk, for blant julepresangene jeg fikk i år var det noen CD’er: ”Gloria – himmelsk velklang” av Bach, Vivaldi, Mozart, Händel og Mendelssohn. Du store verden!!!
Isteden var det ingen bøker til meg denne gang. Jeg fikk altså mer typiske ”hørende-presanger”. Virkelig artig.
Men den beste musikkopplevelsen denne julen fikk jeg da nesten 11 år gamle Tora spilte på kornett. Jeg undres over om det er hornmusikk jeg oppfatter best med min CI-hørsel.
Det sies at vi blir snille av å høre på god musikk. Døve må altså påvirkes av noe annet for å bli snille. Det blir spennende å se om noen kommer med bemerkninger om at jeg er blitt snillere etter å ha lyttet til god musikk i julen…