Har du hørt om koret: ”Jeg kan ikke synge-koret”? – Det eksisterer virkelig! Det er opprettet av Hordaland Musikkråd, som annonserer slik: ”Svært mange har lyst til å synge, men tror at de ikke kan. Er du en av dem? Da er dette begynnerkurset i korsang noe for deg.” – Hm, kanskje dette er noe for CI-brukere???
Fleip med funksjonshemmede! En gang jeg var i Trondheim og hadde god tid, gikk jeg på biblioteket der. Jeg så etter om de hadde barnebøker som kunne passe for hørselshemmede. Jeg har lenge vært opptatt av at det er så mange flott utstyrte barnebøker, men med et språk som ikke passer godt for barn. Det virker som om forfatterne ikke selv har barn og derfor har lite erfaring i å kommunisere med barn. – I en slik bok på biblioteket fant jeg en sang som forskrekket meg. Den begynte slik: Husker du den gang
da de døve sang
og de fingerløse spilte på klavér… Tenk at voksne mennesker kan gi ut en barnebok med en sang som fleiper med funksjonshemmede på en slik måte! – Døve som synger, er det like umulig og like tullete som at mennesker som mangler fingrene kan spille på klavér? – Er det like tullete å mene at CI-brukere kan synge? Skal vi oppfordre til å synge, evt. begynne å synge igjen, etter å ha fått CI, eller skal vi la være? Hver fugl synger med ” sitt nebb”, og det aksepterer vi alle. Det bør gjelde også for oss mennesker.
Men jeg husker godt den gang jeg sluttet Som gutt ble jeg regnet som en sang-begavelse. Det var egentlig ikke så naturlig for en traust bondegutt som bare tenkte på å følge i sin fars fotspor, eller i plogsporene. Men mor var ikke bondefødt. Hun kom fra et hjem hvor sang og musikk hadde stått høyt. Mor hadde mandolin, og av og til tok hun den fram og spilte og sang for oss. Vi sang mye, veldig mye. Da jeg så begynte på folkeskolen, var det mye sang der også, og det virket som om jeg skulle synge meg gjennom livet.
Men jeg mistet hørselen, og etter tre måneder på sykehus uten å ha snakket med noen kom jeg hjem med rusten, svak stemme og fullstendig døv. Da jeg en dag forsøkte å synge, uten å høre min egen stemme, var reaksjonene slik at jeg forsto at jeg hadde mistet sangstemmen. Så ga jeg opp. Det var spesielt vondt første gang jeg gikk stum rundt juletreet hjemme. Nitrist! På døveskolen i Oslo prøvde klassens lærerinne flere ganger å få meg til å synge. I lesebøkene sto det mange sanger. Da stoppet hun av og til og sa, henvendt til meg: ”Thorbjørn, denne sangen kan du sikkert, syng for meg nå…Bek-ken går i eng-en….” Og hun slo takten med hånden. Men nei, jeg nektet, jeg kunne ingen sanger, jeg hadde aldri lært noen sanger, påsto jeg.
Før jul på døveskolen øvde vi oss på et par julesanger, men jeg ville ikke være annerledes enn de andre barna i klassen, så jeg tvang meg til å ”snakke sangene”. Det var veldig vanskelig. Men så var vi iallfall likestilt. At jeg kunne flere sanger og salmer enn de fleste hørende, var det ingen som fikk vite.
Begynte igjen, litt Senere, som voksen, prøvde jeg meg litt når det ikke var noen hørende i nærheten. En gang da jeg var på en fest på døvehytta på Totland utenfor Bergen, sang jeg litt for meg selv. Jeg trodde at alle var døve, men så viste det seg at det var en eldre tunghørt mann der, og han kom med den overraskende kommentaren: ”Du har jo litt sangstemme!” – Den tidligere kjente bryteren skomaker Waldemar Dahle fikk aldri vite hvordan han gledet meg med den kommentaren, og det var kanskje dette som satte slik mot i meg at jeg, da jeg senere ble far, begynte å synge for mine hørende barn.
Etter siste oppjusering av mitt CI, synger jeg mer enn før, stort sett hjemme eller på hytta. På hytta har jeg til og med mange ganger sunget høyt om morgenen mens jeg har laget frokost, for å vekke de som sover ovenpå. Men hvordan det høres ut, vet jeg ikke, og det er kanskje best at jeg ikke får vite det. Det hender til og med at jeg synger litt på mine joggeturer. Det skal være ekstra bra som kondisjons-øvelse, selv om jeg neppe utvikler en brystkasse som Pavarotti. Sangere får gode lunger.
Blås i hva folk mener. Følg dikterens oppfordring: Så synger vi på vår tu-ur
i Norges herlige natur…