Det er stadig mange som spør om utbyttet jeg får av mitt CI, om jeg er fornøyd eller skuffet, om det er noen framgang, hvor mye jeg bruker apparatet osv. I dag tenker jeg å konsentrere meg om lyder, for det er jo så mange lyder rundt oss, og rundt meg. Lyder som har vært fraværende i den aller største delen av mitt liv…
I bilen! Jeg har nevnt før at jeg fikk en del bedre lyd-opplevelser etter siste justering av mitt CI hos Kjell på hørselssentralen i Bergen. Noen av disse lydene har jeg opplevd i bilen min. I lang tid lurte jeg på om det var noe galt, om det var motoren som fusket av og til, eller om det skranglet litt, kanskje i noe som lå løst i bilen, verktøy eller??? En dag hadde jeg en datter ved siden av meg i bilen da en slik ”vemmelig” lyd kom, og da jeg spurte hva det var jeg hørte, fikk jeg det overraskende, men hyggelige svaret: – Det er jo regnet på taket! Og plutselig var det ikke lenger en vemmelig lyd. Lyden var jo koselig! Og ettersom det senere har regnet ganske mye, og også av og til haglet, så har jeg hatt mange koselige lyd-opplevelser i bilen. Jeg merker forskjellen, av og til spiller det, av og til trommer det på taket, i flere varianter. Det er blitt morsommere å kjøre i regn- og haglvær enn det var før!
Da jeg senere fortalte dette, bemerket en hørende mann tørt at det er bare i billige biler man kan høre at det regner på taket. Dyre biler er bedre isolert. Men da synes jeg nesten synd på de som går glipp av den hyggelige lyden av regn på taket. Eller er det bare vi CI-brukere som har slik hørsel at vi liker slike lyder? For meg er det blitt umulig å kjøre bilen min uten å ha på bilbelte, for bilen hyler inntil jeg har festet beltet. Det gjelder også for ”sidemannen” min, hvis jeg har en passasjer. Dette er jo veldig bra. Jeg kan ikke bli tatt for manglende belte-bruk.
En dag hengte beltet seg opp, slik at jeg ikke fikk det på meg. Samme hva jeg gjorde, så satt det bom fast. Jeg måtte på verksted for å få det ordnet. Det var en stor lidelse å kjøre over en mil mens bilen hylte om å feste setebeltet. Så jeg slo av CI-apparatet, og da ble det stille som i graven. For meg, altså. I slike tilfeller har vi grunn til å synes synd på de som hører normalt. De kan jo ikke slå av hørselen sin! Jeg hører hvis vindusviskerne går på tørr rute, så da skynder jeg meg å sette på spyleren. Jeg hører om jeg lar nøkkelen stå i tenningen når jeg går ut av bilen. Jeg hører om jeg har kjørt med fjernlys og så går fra bilen uten å slå av. Jeg hører om jeg lar bildøren stå åpen. Det er visst bare én ting jeg ikke hører i bilen, nemlig hvis retningsviseren ikke går tilbake etter at jeg har gjennomført en sving. Men kanskje den lyden også kommer en dag…
Og vinden! Merkelig nok (?) har jeg ikke tidligere merket at jeg hørte vinden. Nå er nettopp vinden blitt en til dels sterk lyd-opplevelse. Vinden uler, vinden tuter. Det er mange varianter, og jeg synes det er både morsomt og spennende.
Men dette er kommet først etter at jeg har hatt CI i over 6 år! Tidligere fikk jeg vite at det neppe ville bli noe nytt å høre etter de første tre årene, men det er jo stadig noe nytt. Sunniva sa for noen år siden at jeg måtte ta en tur ut til åpent hav og høre på bølgeslagene mot fjæresteinene/svaberget. Det har jeg fremdeles til gode. Jeg har fremdeles mange spennende lyd-opplevelser til gode.
Fot-trinn! Jeg har visst nevnt før at min kone i årevis klaget over at jeg hadde den uvanen å subbe med føttene. Da jeg fikk CI, hørte jeg dette selv, så jeg måtte slutte med det av hensyn til meg selv og til glede for mine omgivelser.
Men fottrinn er stadig en sterk opplevelse, og det er interessant å merke forskjellene. Jeg kan som regel vite omtrent hva min kone har på føttene når jeg hører henne gå over gulvet, og når jeg hører en hakkelyd, da tenker jeg at hun har tatt på seg høyhælte sko og skal i besøk. Mannfolk gir fra seg lyder som mer ligner på klasking. Dette minner meg om en dansk vise:
Natten er så elskovs-lun,
parken sværmer med eroter.
Piger går på spidse sko,
mandfolk går på store poter:
Klikk-klakk – blubb-blubb:
Spidse sko –
store poter,
to og to!
Og oppdagelsene av nye lyder fortsetter, vi CI-brukere er som barn som går på oppdagelse ut i den store, vide verden.