Jeg – Thorbjørn Johan Sander – ble født hjemme på slektsgården Sander i Sør-Odal 7. mai 1928 som nr. 4 av 5 søsken, og som den første sønnen, altså odelsgutt. Etter å ha fylt 8 år, begynte jeg på Sander skole.
Like over nyttår 1938 fikk jeg skarlagensfeber, som gikk over til hjernehinnebetennelse, og det førte til at jeg ble helt døv.
Jeg måtte slutte på hjemmeskolen. Høsten 1938, 10 år gammel, begynte jeg i 3. klasse på Skådalen offentlige skole for døve, i utkanten av Oslo. Det var internatskole, så jeg kom hjem bare i feriene. I juni 1944 ble jeg konfirmert. Så var jeg hjemme på
gården det siste krigsåret.
Høsten 1945 begynte jeg på yrkesskolen for døve i Bergen, på snekkerlinjen. Jeg hadde nemlig lært litt av snekkeryrket på døveskolen i Oslo, og man regnet med at jeg kunne bli en dugelig møbelsnekker. Jeg hadde for lengst oppgitt tanken på å overta slektsgården. Alle mente det var nærmest umulig for en døv å fungere som bonde.